When life gives you lemons make lemonade

Gårsdagens kveld ble jammen snudd opp ned på hodet og omvendt.

Jeg trodde jeg skulle feste litt med Ole Michael og Tore, men neida. For Tore dro på traktorseminar eller noe lignende av lik ultrabondestatus. Nedtur altså. Jeg ble faktisk så satt ut av tanken på at jeg måtte tilbringe hele kvelden hjemme at jeg koblet litt ut. Jeg ble rett og slett ruset av det hele… Alt var likegyldig. Sur.
Når jeg er ruset på likegyldighet går jeg ofte ut. I ren protest mot alt som er logisk og naturlig. På med lue, jakke og sko. Ut i mørket der Ted Bundy og Charley gjemmer seg… Jeg var for sur til å bli skremt, og viste en strak finger til alt som gjemmer seg i mørket. De kan bare ha det så godt!

Så danset jeg som Jim Morrison… Mens jeg hørte på “Kelly watch the stars” av “Air” og jeg blir litt irritert på himmelen som ikke er full av stjerner… Typisk!
“Jeg gidder ikke å gå mer”. Men jeg orket ikke å snu heller. Så da ble jeg stående å se på en lyktestolpe. Lyset skimte så klart…
Jeg ruslet litt videre, og så etter overkjørte frosker, det var ingen. Jeg fant en kongle da, den kastet jeg på ett skilt. Så sparket jeg til ett blad. Det fløy opp i luften, gjorde en salto og landet rett i ansiktet mitt. Dette var såpass imponerende at jeg la bladet i lommen min…
Så fikk jeg plutselig en melding av Morten som sa han kjedet seg og lurte på om jeg ville være med til byen. Ja hvorfor ikke? Han kom å hentet meg og vi plukket opp Ole Michael og.
Så virret vi rundt i byen, til vi slo oss ned i kinoen sammen me Anette og Bengt. Der så vi “funny people”. Den varte 2 og en halv time! Seth Rogen ler på sin vante måte og…
Og så bar det hjem igjen.
Så slik endte den kvelden…
Og nå er jeg på veg ut igjen, for å spille poker!
Forhåpentligvis spiller jeg meg ikke fra hjem og formue, men man kan jo aldri vite.

Ha det bra !

Høst

Utrolig at at man kan oppleve en så dramatisk økning stress på en uke!
Her har jeg vært helt avslappet en uke, med ferie og hele pakka og så blir jeg kastet ut i ett hav av innleveringer og prøver.
Nå står det ene og det andre på rekke og rad! Men det er vel dette ungdomstiden handler om…
Nå løser jeg midtøsten-konflikten og hører på “Why can’t we be friends” av “War. Det er mye sjau og baluba der nede…
En mer tolerant narkotikapolitikk er kanskje løsningen ?

Utenfor observerer jeg at høsten setter inn for fullt, men det er bare bra. Jeg liker høsten. Bare synd at den neste sesongen er vinteren… Det eneste bra med denne vinteren er at jeg blir atten… kanskje jul og kaker og, men jeg har ikke lyst på noe sånt akkurat nå.

ps.
Nå har jeg rot jeg flytter fra sengen og over til stolen min og tilbake i forhold til hvor jeg befinner meg. Jeg fikk som sagt nytt skap, men det har bare skapt problemer ettersom jeg ikke husker hvor jeg har ryddet bort ting.
Kan noen komme på besøk å rydde litt med meg ?

En ting til;
Se filmen “Så som i himmelen“
fordi den er kjempefin!

Kunst.Ferie.PR.Sult.Skap.Vlogg. Punktum.

Har ikke skrevet på en lang stund nå. Vet ikke hvorfor. Mistet litt lysten. En må ikke forvente daglige innlegg fra meg. Jeg er ikke så kreativ. På ingen måter. Man kan vel si jeg er for kunstnerisk frihet. Om jeg er en kunstner er jo ett helt annet spørsmål. I dagens samfunn vil alle være kunstnere. Det kan de godt være. Men mitt syn på kunstnere faller betydelig i status.

Nå har jeg hatt høstferie. Jobbet på “Barn er Bra-festivalen. Helt ok.
Denne korte konkrete skrivestilen er inspirert av Erlend Loe. L. God bok. Anbefales.
Jeg kom med i russestyret hvis jeg ikke fikk nevnt det. Pr-sjef. Men det er gammelt nytt for de som kjenner meg. Men kanskje du ikke gjør det. Og da lærer du kanskje noe her likevell.
Lære. Skole. Jeg blir alltid så stresset når jeg tenker på skolen. Jeg liker skolen. For all del. Men jeg blir utslitt av alle innleveringer og prøver. Det skal ikke være lett. Men ting kunne sikkert vært værre. Jeg kunne sultet.
Sult ja. Nå har jeg hatt den muntlige delen av særemnet mitt(vårt). Det om Hamsun og Surrealismen. Det gikk veldig bra egentlig. Er fornøyd med meg selv.

Så har jeg byttet skap på rommet. Det har blitt ganske fint. Endelig kan jeg få litt system. Jeg er en rotekopp. Og svært distré. Åndsfraværende. Det høres ikke sunt ut. Men nå har jeg hvertfall ett skap.

Jeg gidder ikke å vlogge lenger. Det ble 3 klipp. Det får være nok. Det innebar mye stress. Jeg måtte ha på meg fine klær. Snakke tydelig. Ha noe å snakke om. Være morsom. Redigere. Og tilsist klarte jeg aldri å ha riktige innstillinger på slutten så kvaliteten varierte.

Men pytt. Jeg har ikke gitt opp skrivingen. Ikke helt.
We’ll meet again some sunny day!

Je og’n Hamsun!

Dette blir en slitsom uke… Nå skal jeg jobbe for harde livet. Må få gjort ferdig særoppgaven min! Sammenligner Knut Hamsuns litteratur med fransk surrealistisme
Vi hadde russestyrevalg på Fredag, men pga av “valgfusk” og manglende velgere skal vi ha omvalg i morgen mellom de tre mest populære kandidatene, and yes, jeg er representert Så håper virkelig at jeg kommer med!
Men nå må jeg tilbake til arbeidet mitt.

And he’s back!

Yes he is!
Der var sommeren over! Den ble brutalt revet ut av mine små hender! Det er stygt lite en kan gjøre for å stoppe tiden, så en for vel bare sette seg ned og finne seg i det.
For ikke så lenge siden satt jeg på min pult, snudde hodet og henvendte meg til min sidemann Christian André og sa; “Christian André, livet er som ett eneste stort nakkeskudd. En kommer plutselig og en forsvinner plutselig!”
Dette syns han var litt vel drøyt, men jeg står på mitt standpunkt likefult!
Altså er jeg tilbake i gamle vaner; busser, lekser, prøver, vekkerklokker, gymtimer, matpakker, festing og regelmessig blogging!

Guess what people! Jeg stiller som kandidat i russestyret! Bare 2 stykker kan være med fra hver klasse og det er minst 4 som har lyst i klassen min, så jeg møter litt konkurranse, men det går sikkert greit. Jeg vil helst bli PR-sjef, men får jeg ikke det så er det jo mange andre morsomme stillinger. Så hvis du går i klassen min; stem Matha! Jeg kommer til å styre massemediene i min hule hånd, og jeg er ganske flink til å si unnskyld hvis russen skulle drite seg ut med ett eller annet!

Jeg er fremdeles uten egen pc, men nå har jeg fått låne pappa sin bærbare så jeg klarer meg litt likevel.

Vi snakkes

Nedtur

Egentlig hadde jeg tenkt å anbefale litt musikk i dag. Så hadde jeg tenkt å be alle om å klikke på “social vibe” knappen til høyre på skjermen og så skulle jeg si at jeg drar til hytta en uke.
Men;

Pc’en min klikka helt…
Nå er hele skjermen full av streker i alle slags farger å jeg kan ikke gjøre annet enn å klikke på av og på knappen…
Så jeg sitte på “familiedataen”…
Er litt deppa da kan man si…
Jeg har heldigvis forsikring så jeg har sendt mail i hytt og pine for dette skal fikses evt. erstattes!

Så sånn er det…
Håper hvert fall du får det fint så lenge da!

Vi snakkes

Back

Hei alle sammen!
Jeg lever! Hipp Hipp Hurra!

Fjellturen ble litt forkortet pga. dårlig vær. Og det er Ok for meg
Så nå sitter jeg her med mine trofaste venner; dataen, katten og bamsen min, mens jeg oppdaterer meg på hva som har skjedd mens jeg var isolert fra… alt.

Svineinfluensaen har nådd Haugesund. OMGOMGOMG BLÆ! whatever! En vanlig influensa er værre, så dette er piece of cake for meg ( Nå håper jeg nesten at jeg blir smittet, bare for ironiens skyld)
Men; Barn og eldre er jo utsatt, så på den måten er det jo dramatisk.

Her er noen ekstreme fjellbilder av meg!

Take care!

Borte en uke…

Hei folkens ! Nå er jeg dautrøtt! Har ikke sovet på 30 timer…Døgnrytmen er helt ute av system. Jeg sto opp i dag klokken 6 uten å ha sovet i det hele tatt.
I morgen skal jeg på fjelltur med mamma, søstrene mine og broren min, så jeg kommer ikke til å gi noe lyd fra meg på en uke her. Tenkte bare jeg skulle skrive det en plass, hvis noen skulle begynne å savne meg
Vell vell. Jeg er klar for køya!
God natt.
You stay classy!

I kinda killed a frog :(

Her om dagen var jeg ute å spaserte (som vanlig). Jeg hørte på Pink Floyds album “Wish you were here” og låten “Shine on you crazy diamond part VI-IX”. Slutten av låten høres veldig “epic” ut. En ensom saksofon spiller mens “kosmiske” lyder fyller bakgrunnen. Og det var mens denne lyden fylte mine ører at jeg så ham (eller hun, en vet jo aldri nå til dags).
En ensom frosk, midt i veien. Med hodet vendt mot himmelen. Han hadde kanskje kropp som ett dyr, men hans ånd var tydeligvis en helt annen plass. Jeg ble stående i veikanten og observere.

Langt borte hørte jeg en bil. Da slo det meg at frosken sto jo midt i veien! Jeg lurte på om jeg skulle plukke den opp og eskortere den ut i veikanten, men slo tanken fra meg. Ærlig talt, jeg er da ingen unge lenger! Dessuten sto den jo midt i veien, så den ville sikkert unngå dekkene.
Billyden ble høyere og høyere. Og min modige frosk sto fremdeles stille som en sten, men øynene rettet mot det hinsidige…

Og rundt svingen kom bilen. Dette går jo bra tenkte jeg, de dekkene kan jo umulig treffe min flueetende venn.
Men jeg hadde ikke sett situasjonen helt klart for meg. For når bilen kom nærmer svingte den mot venstre, for å komme lengst unna meg som stod i høyre veikant.
Det ene forhjulet føk forbi frosken. Han var kun ett par centimeter fra den visse død. Jeg slapp fra meg ett lite sukk, men fikk ikke trekt pusten igjen før bakhjulet hadde most den lille filosofen ned i asfalten.

Å filler’n!

Vel det var ikke stort å gjøre, bortsett fra å ta noen bilder da… Hadde noen sett meg hadde det nok virket litt…rart, men jeg tror ingen så meg…

Takk for alt min navnløse lille venn!

Lost Times

Flere dager på rad har tanken slått meg, at nå er det på tide med ett nytt blogginnlegg. Men hver gang har jeg bukket for latskapen. Men I går kveld bestemte jeg meg for at nok er nok. Tiden er inne!
Det er ett svært pent vær, men jeg tilbringer likevel tid innendørs.
For noen dager siden så jeg filmen ” The Silence Of The Lambs” eller ”nattsvermeren” som den heter på norsk. Jeg husker at jeg hørte om den som barn. Filmen er jo fra 91. Det var visst en skrekkinngytende film, mine klassekamerater led av søvnløse netter. Så det var med en viss spenning jeg klikket på play knappen. Jeg ble ikke spesielt skremt, det er jo kun en thriller. Derimot ble jeg meget fasinert av filmkarakteren Hannibal Lecter. Han er jo en seriemorder så det kommer kanskje ikke som en overraskelse for mine venner at han fanget min interesse.

Derfor har jeg sett en ny hannibalfilm hver kveld. Men jeg er litt skuffet. Jeg vil så gjerne vite mer om denne personen. Jeg savner noe… Men det er gode filmer!
Min interesse for klassisk og opera har derimot økt etter å ha sett filmen. Jeg liker spesielt pianomusikk, Frédéric Chopin er en av favorittkomponistene mine. Det er noe sofistikert med det. Det har ”klasse”!
Av en eller annen grunn får jeg lyst til å skrive lange brev når jeg hører på det… Brevskriving ser ut til å ha død ut. Det er litt trist. Det er jo slik en koselig aktivitet. Vell vell.

Nå leser jeg Marcel Prousts ”På sporet av den tapte tid, Bind 2, Swanns kjærlighet”. Det høres kanskje ut som bensinstasjonslitteratur, men dette er kraftige saker! Boken er så godt skrevet.
Alle mulige slags følelser rives gjennom meg etter hvert som jeg leser. Til nå har jeg vært forelsket, trist, glad og spent.

Apropos følelser… Her om dagen kastet jeg min første sykkel og leketraktoren min på søppelplassen. De har ligget gjemt og nedstøvet i mange år nå. Jeg tenkte ikke noe spesielt over det før jeg stod med leketraktoren min i begge hendene og skulle kaste den ned i en stor container. Det var ikke direkte trist, men veldig rart. Det samme hendte når jeg kastet sykkelen. Men etter at jeg satte meg i bilen tenkte jeg ikke noe mer på det. Ikke før jeg lå i sengen å skulle sove. Jeg tenker mest om nettene for da er det ingenting som distraherer meg. Det var så mange minner som dukket opp, og jeg følte sorg… Spesielt når jeg tenkte på sykkelen. Mormor var med meg når jeg fikk den, så jeg begynte å tenke på henne og nostalgien tok overhånd…

Takk for alt!

Vel nå får det være nok.

P.s. Jeg foretrekket å filme når jeg har huset for meg selv, og siden det er ferie nå skjer jo det aldri. Bare i tilfelle du lurte…