Gårsdagens kveld ble jammen snudd opp ned på hodet og omvendt.
Jeg trodde jeg skulle feste litt med Ole Michael og Tore, men neida. For Tore dro på traktorseminar eller noe lignende av lik ultrabondestatus. Nedtur altså. Jeg ble faktisk så satt ut av tanken på at jeg måtte tilbringe hele kvelden hjemme at jeg koblet litt ut. Jeg ble rett og slett ruset av det hele… Alt var likegyldig. Sur.
Når jeg er ruset på likegyldighet går jeg ofte ut. I ren protest mot alt som er logisk og naturlig. På med lue, jakke og sko. Ut i mørket der Ted Bundy og Charley gjemmer seg… Jeg var for sur til å bli skremt, og viste en strak finger til alt som gjemmer seg i mørket. De kan bare ha det så godt!
Så danset jeg som Jim Morrison… Mens jeg hørte på “Kelly watch the stars” av “Air” og jeg blir litt irritert på himmelen som ikke er full av stjerner… Typisk!
“Jeg gidder ikke å gå mer”. Men jeg orket ikke å snu heller. Så da ble jeg stående å se på en lyktestolpe. Lyset skimte så klart…
Jeg ruslet litt videre, og så etter overkjørte frosker, det var ingen. Jeg fant en kongle da, den kastet jeg på ett skilt. Så sparket jeg til ett blad. Det fløy opp i luften, gjorde en salto og landet rett i ansiktet mitt. Dette var såpass imponerende at jeg la bladet i lommen min…
Så fikk jeg plutselig en melding av Morten som sa han kjedet seg og lurte på om jeg ville være med til byen. Ja hvorfor ikke? Han kom å hentet meg og vi plukket opp Ole Michael og.
Så virret vi rundt i byen, til vi slo oss ned i kinoen sammen me Anette og Bengt. Der så vi “funny people”. Den varte 2 og en halv time! Seth Rogen ler på sin vante måte og…
Og så bar det hjem igjen.
Så slik endte den kvelden…
Og nå er jeg på veg ut igjen, for å spille poker!
Forhåpentligvis spiller jeg meg ikke fra hjem og formue, men man kan jo aldri vite.
Ha det bra ! 
